Fra assistert hjemmefødsel til frifødsel – hvor går grensen?

Fra assistert hjemmefødsel til frifødsel – hvor går grensen?

Av Trude Laukli, grunnlegger av Trygg Doula

Lars Berrum skrev nylig et varmt og klokt innlegg i Sykepleien om sin families erfaring med assistert hjemmefødsel. Han løftet frem noe viktig: at mange ikke vet forskjellen på å føde hjemme med en autorisert jordmor til stede, og å føde helt uten helsepersonell. Det kunnskapsgapet er reelt, og det er farlig.

Jeg støtter Berrums poeng fullt ut. Assistert hjemmefødsel med kvalifisert jordmor er et godt alternativ for selekterte, friske kvinner med lav risiko – og burde bli en del av det offentlige tilbudet, slik det allerede er i Danmark.

Men så skjer det noe i denne debatten som jeg ikke kan la passere.

Når faglig språk skjuler en farlig agenda

Anja Bache-Wiig Solbergs svar på Berrums innlegg i Sykepleien er blitt delt som et nyansert faglig bidrag. Hun skriver klokt om fysiologi og omsorg, og reiser legitime spørsmål. Men det er verdt å vite at hun ikke er en nøytral fagperson. Hun har selv frifødt – uten ultralyd eller noen form for svangerskapskontroll – og er aktivt tilknyttet frifødselsnettverket. Hun har sammen med frifødsel-podkast-vert Kristin Indreeide forsøkt å publisere tekster som fremmer frifødsel i faglige tidsskrift.

Det er et kort skritt fra tankegangen om blind tillit til den fysiologiske fødselsprosessen – til frifødsel.

Hva frifødselsmiljøet selv sier:

Frifødselsnettverkets egen nettside slår fast i sitt første prinsipp:

«Fullstendig uforstyrret, fysiologisk og naturlig frifødsel kan kun skje i fravær av helsepersonell. Vi ønsker å fremme og beskytte denne hellige hendelsen sosialt, spirituelt og juridisk.»

I VG uttalte Kristin Indreeide følgende:

«Hvis det er en del av min livshistorie at babyen min skal dø, så vil jeg mye heller at det skjer hjemme med meg alene og min familie, enn på et sykehus. Når man føder et liv, så føder man også en død. Samfunnet har mistet hele aksepten for død.»

Og Anja Bache-Wiig Solberg sa i samme artikkel:

«Ved et uønsket utfall, så hadde jeg angret mest dersom jeg ikke hadde gitt naturen en mulighet til å jobbe uforstyrret.»

Les det en gang til. Dette handler ikke om kvinners opplevelse. Dette handler om å akseptere at barn kan dø – og prioritere ideologien over livet.

Anja forklarte også at hun valgte bort ultralyd og all medisinsk oppfølging under svangerskapet, og begrunnet dette med intuisjon: «Intuisjonen min sa aldri at det var noe galt, og det var ingenting galt.»

Intuisjon er ikke et medisinsk verktøy. Blødninger varsler ikke. Navlesnor rundt halsen varsler ikke. Oksygenmangel varsler ikke. Det er derfor vi har jordmødre.

Et barn døde – de lanserte nettsiden likevel

I januar 2025 ble det kjent at et barn døde i forbindelse med en uassistert hjemmefødsel i Oslo. Aftenposten dokumenterte at flere av kvinnene i Frifødselsnettverket hadde kjennskap til dødsfallet.

Bare uker senere – 31. januar 2025 – lanserte nettverket sin nye nettside. Med samme budskap. Uten å advare om risiko. Med ansvarsfraskrivelser i stedet.

I mars 2025 døde et annet barn på sykehus etter å ha startet hjemme med doula til stede. Politiet mistenker både doulaen og faren for brudd på hjelpeplikten.

Lederen i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, sa til Aftenposten:

«Vi jordmødre har hørt om flere kvinner som har fulgt råd fra useriøse miljøer, der det har gått gærent, der barn har dødd og mødre har vært i stor fare. Det er fryktelig tragisk. Da skulle man jo tro at de skulle justert innholdet i det som blir formidlet, men det har vi faktisk ikke sett. Det synes vi er skremmende.»

Ingen vil ta ansvar – og det er kvinnenes feil

På spørsmål om hvilket ansvar de selv har når de promoterer frifødsel i media, svarte Indreeide i VG:

«Hva kvinner velger å gjøre etter å ha hørt min podkast, er ikke mitt ansvar.»

Og i sitt eget debattinnlegg i Aftenposten tok Anja og Kristin dette enda lenger:

«Hvis noen kvinner oppfatter innholdet i Frifødsel Podkast som helsefaglig informasjon og råd, er det deres manglende kildekritiske sans som er problemet, ikke podkasten.»

Dette ble skrevet etter at de visste at et barn hadde dødd.

De rekrutterer aktivt kvinner til å velge bort helsevesenet. Vi ser stadia nye debatt innlegg. Når det går galt, er det kvinnenes egen feil for å ha lyttet.

Det er ikke empowerment. Det er det motsatte.

Jeg tar avstand fra en praksis – ikke fra kvinner

Når jeg sier dette høyt, får jeg meldinger i innboksen. Miljøet er raskt med å fremstille kritikk av frifødsel som et angrep på fødende kvinner selv.

Det er det ikke.

Jeg tar ikke avstand fra kvinner. Jeg tar avstand fra en praksis og et tankesett der personer uten medisinsk ansvar går inn i fødselssituasjoner, samtidig som ansvar for utfallet eksplisitt fraskrives.

Det er en viktig forskjell.

Det vi faktisk trenger:

Jeg har jobbet i mange år med å støtte kvinner i svangerskap, fødsel og barseltid. Jeg tror på valgfrihet. Jeg tror på at kvinner skal føde på egne premisser, med god og reell informasjon.

Vi trenger mer jordmordekning. Vi trenger lavrisikоenheter og fødestuer. Vi trenger at assistert hjemmefødsel blir en del av det offentlige tilbudet. Og vi trenger at kvinner får tilgang til kvalifisert, etisk og faglig bevisst støtte – fra jordmor, fra doula, fra et helsevesen som ser dem. Mer ro, trygghet og omsorg inn i føderommet.

Det Berrum beskriver – en fødsel med kontinuitet, trygghet og tilstedeværelse – er ikke en radikal drøm. Det er en rimelig forventning.

Frifødsel er ikke svaret på et underbemannet helsevesen. Det er å overlate kvinner og barn til seg selv når systemet svikter.

Det kan vi ikke kalle frihet.