Fra assistert hjemmefødsel til frifødsel – hvor går grensen?
Fra assistert hjemmefødsel til frifødsel – hvor går grensen?
Av Trude Laukli, grunnlegger av Trygg Doula
Lars Berrum skrev nylig et varmt og klokt innlegg i Sykepleien om sin families erfaring med assistert hjemmefødsel. Han løftet frem noe viktig: at mange ikke vet forskjellen på å føde hjemme med en autorisert jordmor til stede, og å føde helt uten helsepersonell. Det kunnskapsgapet er reelt, og det er farlig.
Jeg støtter Berrums poeng fullt ut. Assistert hjemmefødsel med kvalifisert jordmor er et godt alternativ for selekterte, friske kvinner med lav risiko – og burde bli en del av det offentlige tilbudet, slik det allerede er i Danmark.
Men så skjer det noe i denne debatten jeg ikke kan la passere uten å si noe.
Når faglig språk trenger kontekst
Anja Bache-Wiig Solbergs svar på Berrums innlegg i Sykepleien er blitt delt som et nyansert faglig bidrag. Hun reiser legitime spørsmål om fysiologi og omsorg. Men for å forstå innlegget fullt ut er det relevant å vite at hun ikke er en nøytral observatør – hun har selv frifødt uten ultralyd eller svangerskapskontroll, og er aktivt tilknyttet frifødselsnettverket. Denne konteksten er viktig når man leser hennes bidrag i debatten.
For hva frifødselsmiljøet selv har sagt:
Jeg reagerer ikke på Anja og Kristin Indreeides meninger som sådan. Jeg reagerer på konkrete uttalelser de selv har stått for offentlig, og som jeg mener fortjener kritisk oppmerksomhet.
I VG uttalte Kristin Indreeide:
«Hvis det er en del av min livshistorie at babyen min skal dø, så vil jeg mye heller at det skjer hjemme med meg alene og min familie, enn på et sykehus. Når man føder et liv, så føder man også en død. Samfunnet har mistet hele aksepten for død.»
Og Anja Bache-Wiig Solberg sa i samme artikkel:
«Ved et uønsket utfall, så hadde jeg angret mest dersom jeg ikke hadde gitt naturen en mulighet til å jobbe uforstyrret.»
Jeg gjengir disse sitatene ikke for å henge ut noen, men fordi jeg mener de er relevante for å forstå hva slags tankesett som ligger bak deler av frifødselsbevegelsen. Når vi leser faglig klingende debattinnlegg, er det nyttig å ha denne konteksten med seg.
Anja forklarte også at hun valgte bort ultralyd og all medisinsk oppfølging under svangerskapet, og begrunnet dette med intuisjon: «Intuisjonen min sa aldri at det var noe galt, og det var ingenting galt.»
Intuisjon er ikke et medisinsk verktøy. Blødninger varsler ikke på forhånd. Navlesnor rundt halsen varsler ikke. Oksygenmangel varsler ikke. Det er derfor vi har jordmødre.
Et barn døde – nettsiden ble lansert likevel
I januar 2025 ble det kjent at et barn døde i forbindelse med en uassistert hjemmefødsel i Oslo. Aftenposten dokumenterte at flere i Frifødselsnettverket hadde kjennskap til dødsfallet. Bare uker senere lanserte nettverket sin nye nettside – med samme budskap, uten risikoadvarsler, med ansvarsfraskrivelser.
I mars 2025 døde et annet barn på sykehus etter å ha startet hjemme med doula til stede. Politiet mistenker både doulaen og faren for brudd på hjelpeplikten.
Lederen i Jordmorforbundet sa til Aftenposten:
«Vi jordmødre har hørt om flere kvinner som har fulgt råd fra useriøse miljøer, der det har gått gærent, der barn har dødd og mødre har vært i stor fare. Da skulle man jo tro at de skulle justert innholdet i det som blir formidlet, men det har vi faktisk ikke sett. Det synes vi er skremmende.»
Om ansvar:
På spørsmål om ansvar svarte Indreeide i VG: «Hva kvinner velger å gjøre etter å ha hørt min podkast, er ikke mitt ansvar.»
Og i Aftenposten skrev de: «Hvis noen kvinner oppfatter innholdet som helsefaglig informasjon og råd, er det deres manglende kildekritiske sans som er problemet, ikke podkasten.»
Dette ble skrevet etter at de hadde kjennskap til at et barn hadde dødd.
Jeg synes disse uttalelsene taler for seg selv.
Jeg tar avstand fra en praksis – ikke fra kvinner
Når jeg sier dette høyt, får jeg jevnlig meldinger i innboksen fra flere i miljøet. Miljøet fremstiller kritikk av frifødsel personlig og som et angrep på fødende kvinner. Igjen. Det er det ikke. Miljø er ikke en privatperson.
Jeg tar ikke avstand fra kvinner. Jeg mener derimot at vi må se hva som kommer av info fra en praksis og et tankesett der personer uten medisinsk ansvar går inn i fødselssituasjoner, samtidig som ansvar for utfallet eksplisitt fraskrives. Jeg vet at mange som mottar slike meldinger som jeg får i innboks ville velge å tie. Det forstår jeg godt. Men jeg mener desto mer at det er viktig å si fra. For trykket er på meg personlig.
Det vi faktisk trenger:
Jeg tror på valgfrihet og på at kvinner skal føde på egne premisser – med god og reell informasjon.
Vi trenger mer jordmordekning, lavrisikоenheter og fødestuer. Vi trenger assistert hjemmefødsel inn i det offentlige tilbudet. Og vi trenger mer ro, trygghet og omsorg inn i føderommet.
Det Berrum beskriver – en fødsel med kontinuitet, trygghet og tilstedeværelse – det er nydelig, det er ikke en radikal drøm. Det er en rimelig forventning vi ikke skal slutte å jobbe for.
Uassistert fødsel er ikke svaret på et underbemannet helsevesen. Det er jo å overlate kvinner og barn til seg selv når systemet svikter.
Det kan vi ikke kalle frihet.
https://www.vg.no/nyheter/i/Gy1Glq/anja-28-foedte-hjemme-uten-jordmor