Fødselshistorier i VG

Fødselshistoriene i VG.

De siste to dagene har jeg lest mange av historiene som nå deles om fødselsomsorgen i Norge.
Historier om kvinner som ikke ble hørt.
Som følte seg alene i en av livets største hendelser.

Det gjør inntrykk å lese. 

 Og det minner meg også på hvorfor jeg ble doula.

Jeg ble doula midt under pandemien. Ikke uten grunn. Telefonen var nærmest ildrød. Mange kvinner slet. For mange hadde barseltiden blitt et mareritt etter en vanskelig eller dårlig fødselsopplevelse.

 I dag møter jeg fortsatt mange kvinner som kommer til meg nettopp av den grunnen. De bærer med seg en opplevelse fra en tidligere fødsel som satte seg dypt.

Så jobber vi oss gjennom det sammen.
Forbereder oss på nytt.
Skaper mer trygghet rundt neste fødsel.

Og veldig ofte kommer vi ut på den andre siden på en helt annen måte – mykere, tryggere.

Så jeg vet at dette arbeidet hjelper.

 Samtidig kjenner jeg på en stor takknemlighet for at disse historiene nå blir fortalt. Mange av dem er historier som ellers aldri når ut.

De sier noe viktig om hvor vi står. Om hva vi fortsatt har å jobbe med.

 Og de minner oss også om hvor avgjørende det er å forberede seg til fødsel. Ikke bare fysisk, men mentalt. Å øve seg på å bruke stemmen sin. Å tørre å si fra om behov, ønsker og grenser – midt i en situasjon der kroppen jobber på sitt mest intense.

Dette jobber jeg mye med i møte med mine klienter og på fødselsforberedende kursene jeg holder.

Men samtidig vet jeg også at mange av de utfordringene vi leser om i disse historiene ofte oppstår i rom der ingen ekstra støtte er til stede.

Og nettopp da er det heller ikke så lett å bruke stemmen sin.

Når vi blir redde, trekker de fleste av oss seg innover. Vi trekker oss litt inn i skallet. Gjør det som blir forventet av oss. Tenker at noen andre sikkert trenger mer hjelp enn oss. At vi kanskje ikke er i en posisjon til å bli hørt.

Kroppen går i overlevelsesmodus.
Vi slutter å analysere og argumentere. Vi bare er i det som skjer.

Og det er helt menneskelig.

Når en kvinne føler seg trygg i fødsel, arbeider kroppen med henne.
Når hun føler seg utrygg, arbeider kroppen ofte mot henne.

Men det er også derfor støtte i fødsel kan være så avgjørende.
Noen som holder rommet rundt deg trygt.
Som minner deg på hva du trenger.
Som hjelper deg å bli sett og hørt – også når du selv ikke har krefter til å kjempe for det.

Og dette gjelder ikke bare den fødende.

For mange partnere kan fødselen også være en intens opplevelse. Med en doula til stede får partneren ofte mer ro til å være nettopp det de ønsker å være – en trygg støtte for den de elsker.

Jeg er som regel med i fødslene til de jeg følger opp, og der er ikke problemene de samme.

Utfordringen ligger ofte et annet sted – hos alle dem som går inn i fødsel alene. Som ikke vet at de kan ha en ekstra støtteperson der. Som ikke vet at det finnes en rolle som heter doula.

Og bare for å rydde opp i en vanlig misforståelse:
De fleste doulaer jobber på sykehus.

Vi er der sammen med jordmor og helsepersonell. Doulaens rolle er ikke å erstatte fagpersoner, men å være en kontinuerlig støtte for den fødende og partneren gjennom hele prosessen.

Jeg skulle også ønske at vi i større grad kunne snakke om det viktige arbeidet en doula faktisk gjør – i stedet for at oppmerksomheten stadig havner på det noen få radikale enkeltpersoner driver med. Debatten har gjort mye støy, og mange av oss har i lang tid måttet kravle rundt i et gjørmebad vi ikke selv har skapt.

Kanskje er det på tide å skylle det av seg – og gjøre arbeidet vårt synlig igjen.

For de fleste av oss handler dette om noe ganske enkelt: kvinner trenger støtte i fødsel, og vi er der for å bidra til trygghet rundt det.

Vi er ikke en gjeng som forsøker å få kvinner til å føde hjemme alene, slik det noen ganger kan høres ut i debatten.

De aller fleste doulaer arbeider sammen med helsevesenet og er til stede på sykehus, i samarbeid med jordmor og annet helsepersonell.

Hjemmefødsler i Norge skjer dessuten med jordmor og tett oppfølging, og er et tilbud der den fødende allerede får kontinuerlig faglig støtte gjennom både svangerskap og fødsel.

Doulaens rolle er noe annet: å være en ekstra støtte for kvinnen og partneren – uansett hvor fødselen skjer.

Derfor kjenner jeg nå enda sterkere på hvor viktig det er å spre kunnskap om dette.

Hvis du kjenner på frykt for å være alene i fødsel.
Hvis du er redd for ikke å bli hørt.
Hvis du ønsker deg en person som kan være der kun for deg gjennom hele fødselen.

Da finnes det en mulighet: du kan leie en doula.

Jeg tilbyr ulike former for doulaoppfølging. Noen ønsker tett oppfølging gjennom graviditeten, fødselen og barseltiden. Andre ønsker kun fødselsforberedende samtaler, eller støtte rundt selve fødselen.

Det finnes flere måter å gjøre dette på, og vi finner som regel en løsning som passer den enkelte familie.

Jeg vet også at mange stopper litt opp når økonomi kommer på banen. Ofte er det partneren som spør:
«Men koster ikke det mye?»

Jo, en doula koster penger. Samtidig bruker vi penger på mange ting i livet som føles helt naturlig – psykolog, fysioterapeut, frisør, trening og andre ting som hjelper oss gjennom ulike faser i livet.

En fødsel er en av de største hendelsene vi går gjennom. Likevel snakker vi sjelden om støtte rundt den på samme måte.

Derfor tilbyr jeg også mulighet for nedbetaling, slik at økonomi ikke alene skal være grunnen til at noen velger bort støtte i fødsel.

Og så finnes det et tilbud for dem som først kjenner behovet når fødselen nærmer seg – eller allerede er i gang.

Plutselig Doula.

Noen ganger oppstår behovet for støtte sent i graviditeten eller under en fødsel som allerede er i gang.

Dette tilbudet er for familier som kjenner at de trenger ekstra støtte der og da.

Du kan ringe.
Hvis jeg har mulighet, kommer jeg.
Hvis ikke, har vi flere dyktige doulaer i Trygg Doula som kan steppe inn.

Med Plutselig Doula betaler du ikke for beredskapstiden slik man gjør i en vanlig doulaavtale.

I Plutselig Doula-pakken ligger det også en barselsamtale inkludert, og dere kan i tillegg velge å booke enkelttimer før eller etter fødselen dersom dere ønsker mer forberedelse eller støtte.

Noen ønsker tett oppfølging gjennom hele graviditeten.
Andre kjenner først senere at de ønsker støtte.

Det finnes mange veier til Rom.

Men ingen kvinne skal måtte stå alene i fødsel hvis hun egentlig trenger støtte.

Derfor fortsetter jeg å gjøre dette arbeidet.
Fordi ingen kvinne skal måtte gå gjennom en fødsel og føle seg alene hvis hun egentlig trenger støtte.

Og helt til slutt må vi også snakke mer om igangsettinger.

Jeg er ofte med kvinner gjennom denne delen av fødselsforløpet. Det kan være lange døgn. For partner kan det oppleves som en maraton, og vi bytter ofte på å være til stede slik at den fødende aldri står alene i det.

Mange beskriver nettopp denne fasen som spesielt krevende.

Man er på sykehuset. Man vet at noe er i gang. Men man er samtidig litt på utsiden av selve fødselen.

Det er som om man først får den virkelig tette oppfølgingen når man kommer inn i det som ofte oppleves som det «hellige rommet» – fødestuen.

Hvordan kvinner blir ivaretatt i denne fasen av fødselen fortjener også mer oppmerksomhet.

For igangsetting er også fødsel. Barsel likeså -som færrest er fornøyde med. 

Og det er heller ikke bare i en vaginal fødsel at støtte kan gjøre en stor forskjell.

Ved planlagt eller akutt keisersnitt kan det også være verdifullt å ha en doula til stede. Da kan én følge mor, og én kan være sammen med babyen dersom situasjonen krever det.

For mange kvinner er det nettopp den delen som kan oppleves som vanskelig – å bli liggende igjen alene, uten babyen sin, og noen ganger også uten partner.

Den ensomheten kan være uutholdelig for mange.

Å ha en ekstra trygg person der kan gjøre en stor forskjell i en sårbar stund.

Helseminister Jan Christian Vestre sa til VG:

«Det handler om tid, om ressurser og om å ha nok fagfolk på jobb, slik at det ikke bare er trygt å føde, men at du også opplever oppfølging og omsorg i en situasjon hvor du er veldig sårbar. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre.»

Det er vanskelig å være uenig i det.

Kvinner trenger tid.
De trenger omsorg.
De trenger mennesker rundt seg.

Og mens vi arbeider for at systemet skal få mer tid og flere ressurser – så er vi allerede mange som står klare.

Vi doulaer er her.

Og noen ganger tillater jeg meg også å tenke litt større.

Hvor fint hadde det ikke vært om kvinner som trenger ekstra oppfølging i svangerskapet – for eksempel mange av dem som følges opp gjennom Gaia – også kunne hatt en doula med seg gjennom reisen?

I forberedelsen.
I fødselen.
Og i barseltiden.

Det er lov å drømme.