Alkohol og fertilitet.

Integritet uten grenser er ikke integritet

Alkohol – en hodepute og en stilner. Mange har et helt normalt forhold til alkohol. Mange ikke. Hvorfor drikker vi? For å ikke kjenne på uro, vonde følelser, for å ta bort stress, for å komme fortere inn i en lykkefølelse, for å slippe unna kjas og mas i hodet. Ekstremt mange bruker denne hodeputen – ukentlig, noen daglig. Det er så lett. Så tilgjengelig. Så utrolig sosialt akseptert – mer enn å ikke drikke. Og noen i omkretsen møtes jo alltid for en øl, eller ti-tjue.

Hva ekte integritet krever

Vi snakker mye om integritet – retten til å bestemme over egen kropp, egne valg, eget liv. Men ekte integritet er ikke bare retten til å velge fritt. Det er også evnen til å tåle å bli sett i valgene sine, og å la seg konfrontere uten å lukke seg helt. En integritet uten grenser – der ingen får si noe om vanene dine, ikke engang når de påvirker et barn dere begge ønsker dere – er ikke integritet. Det er forsvar. Å pirke i alkoholvanene til folk er ikke så lett.

Den andre stilneren

Det finnes en annen stilner. En som ikke koster noe, ikke gir bakrus, og som faktisk virker: å snakke. Å dele det som butter i livet med noen, letter både hjerte og hode – og binder vennskap enda dypere. Der alkohol tar bort følelsen for en kveld, gjør det å bli sett og hørt noe varig med nervesystemet. Det er den enkleste og billigste medisinen vi har, og den brukes altfor sjelden.

For alkoholens ro er lånt, ikke gitt. Den øker først GABA i hjernen – stoffet som demper uro – men dytter systemet over i glutamat, kortisol og dopamin-fall etterpå. Det er derfor uroen, irritabiliteten og den dårlige søvnen ofte kommer dagen etter, ikke mens du drikker. Kroppen betaler tilbake det den lånte, med renter. Å bli møtt av et menneske som lytter gir ikke den samme regningen.

Vil du forstå denne mekanismen bedre, og hvordan nervesystemet faktisk reagerer på alkohol – hør episode 22 av Hormonpodden – biologisk yngre med peptider, biohacks & livskraft: «Alkohol og hjernen.»

Samme mengde, ulik dom

Tenk over dette: en kvinne som drikker 14 enheter alkohol i uka, ligger over det dobbelte av det norske rådet for kvinner. Hun ville blitt sett på som om hun hadde et alkoholproblem. En mann som drikker akkurat det samme – 14 enheter i uka – ligger knapt over sitt eget råd. Han er bare “en artig fyr som liker en øl.” Samme mengde alkohol i kroppen. Helt forskjellig dom fra omgivelsene.

Det er den sosiale aksepten som er problemet her – ikke bare alkoholen i seg selv. Og det er nettopp denne aksepten som gjør det så vanskelig for menn å ta innover seg at forbruket deres faktisk har en kropp og en fruktbarhet det påvirker.

Det er også en biologisk sannhet i dette som ofte glemmes: en kvinne som prøver å bli gravid, kan ikke vite når det skjer. Hun risikerer å drikke i de ukene fosteret er som mest sårbart, før hun i det hele tatt vet at hun er gravid. Derfor kutter mange kvinner alkoholen allerede når de begynner å prøve – ikke fordi de er strengere med seg selv, men fordi kroppen deres ikke gir dem noe valg når det først skjer. Ni måneder med graviditet, så amming etterpå – for en kvinne er totalavhold ofte en selvfølge i lang tid. For mannen finnes ingen tilsvarende biologisk grense. Han kan fortsette akkurat som før, uten at kroppen hans noen gang tvinger ham til å stoppe. Det er kanskje den mest konkrete forskjellen av alle: hun må uansett slutte. Han må velge det selv.

Ett tall, alene

5 enheter alkohol i uka – rundt tre små øl – er nok til å måle redusert sædkvalitet hos menn, ifølge en dansk studie av over 1200 menn. Det er godt under det norske rådet på 11-12 enheter, et forbruk de fleste ville kalt helt normalt.

Vil du vite mer om hva som faktisk påvirker sædkvaliteten – og hva du konkret kan gjøre noe med? Boka Permen om spermen av Anette Heggemsnes og Camilla Keim gir tolv konkrete tiltak, skrevet nettopp for menn som vil ta fruktbarheten sin på alvor.

Steinen som kommer sist

Hvorfor skriver jeg om dette? Jo, fordi jeg ser i min jobb at svært mange som ønsker å få barn, ikke får det til. Man prøver over lang tid. Ikke noe skjer, og vi begynner å løfte på en og en stein. Alkoholsteinen er den tyngste, og den kommer ofte som tema til slutt. Sånn etter ernæring, nedtrapping på sukker, daglige turer, blodprøver for å se at begge er good og ikke har mangler. Ofte kommer det opp som en ting partneren forteller. En bekymring.

«Du, det du sa om alkohol – det er ikke kuttet,» forteller partneren. «Jeg tror ikke det går å fjerne.»

Vi undervurderer ofte hvor lite som skal til, og hvor mye det betyr for den andre – som har gjort alt. Det er sårt, og det gjør noe med forholdet. Så spinner hodet, og hele forholdet settes på hodet. Og det tror jeg gir signaler til kroppen om at her er det ikke trygt, her skal det ikke skje noe. Nervesystemet blir belastet.

Dette er ikke bare en magefølelse

Norge har tradisjonelt operert med at kvinner ikke bør drikke mer enn 6 enheter i uka og menn ikke mer enn 11-12 enheter i uka. Men de nye nordiske ernæringsanbefalingene fra 2023/24 går lenger: null alkohol er nå rådet, fordi forskningen ikke klarer å fastsette noen nedre trygg grense.

For par som gjennomgår assistert befruktning viser en gjennomgang av data fra nesten 27 000 par at kvinner som drakk mer enn 7 enheter i uka hadde 7 prosent lavere sjanse for å bli gravide – og at sjansen for levende fødsel falt 9 prosent når mannens forbruk lå på samme nivå. Fosteret kan dessuten være spesielt sårbart de aller første ukene etter befruktning, før man i det hele tatt vet at man er gravid. Derfor anbefales avhold gjennom hele det fruktbare vinduet, ikke bare etter en positiv test.

Og så er det det som ikke lar seg måle i blodprøver: stress. Forskning på HPA-aksen viser at langvarig psykisk belastning er assosiert med nedsatt reproduktiv funksjon hos begge kjønn. I en klinisk studie var høyere psykologisk stress før unnfangelse assosiert med lavere sannsynlighet for levendefødsel, særlig hos kvinner som gjennomgikk IVF. Andre studier har funnet at kvinner med høy psykologisk belastning hadde 29 prosent lavere sjanse for å bli gravide i en gitt syklus. Det er ikke urimelig å tenke at en relasjon der den ene ikke er villig til å legge bort alkoholen, er nettopp en sånn belastning kroppen registrerer som utrygghet.

Min egen vei dit

Jeg kuttet selv alkoholen. Med barn tidlig kjente jeg på alle øynene rundt meg – og jo flere barn, jo mindre ble det igjen av glasset jeg nippet til i timesvis. Jeg måtte for min egen del vite at hvis noe skjedde, var jeg ved mine fulle fem. Det er samme grunn til at jeg ikke ville ha smertestillende under fødsel heller – jeg ville kjenne alt, det vonde og det gode. En fest eller to i året unner jeg meg fortsatt, men da må jeg rigge det sånn at jeg kan ligge rett ut dagen etter. For jeg blir nesten syk.

Festeperioden min tok slutt da jeg fylte 20. Etter det er to glass mer enn nok for meg – kroppen svarer med hodepine, og jeg vet at dagen derpå blir bedre uten. Det er ikke moral, det er bare erfaring med min egen kropp. Min kropp som har hatt Chrons sykdom i mange år opplever det som gift.

Og det er noe med hvordan kroppen reagerer på alkohol som også er arvelig. Noen har en helt annen vei å gå enn andre – for dem er dette ikke bare å ta et valg, det er en dobbel kamp. De vet det, eller burde vite det, om seg selv. Og nettopp derfor bør de som kjenner denne arven i egen kropp, ta det ekstra innover seg når valgene skal tas. Det gjør det ikke lettere – men det gjør det enda viktigere å ikke late som det ikke gjelder en selv.

For noen år siden sa jeg ja til å bli en alkoholfri venn for en venninne som ville kutte. Det ble lettere for henne å stå i det sosiale når hun ikke var alene om å være edru i selskap. Min egen mann rører heller ikke alkohol lenger. Det er egentlig hele poenget med «å dele» – man trenger ikke stå alene i valget. Noen ganger er den beste hjelpen bare å bli med.

Den ekte hodeputen

For den ekte hodeputen er ikke alkoholen. Den er å bli møtt av noen som lytter – uten dom, uten krav om å forsvare seg. Det er den stilneren som faktisk virker, og den koster ingenting annet enn mot til å si det høyt, og mot til å høre det.

For å snakke sammen, å åpne seg opp om alt – det er kanskje den største og viktigste steinen i muren dere skal bygge sammen. Familien. Ikke ernæringen, ikke blodprøvene, ikke engang alkoholen alene. Men evnen til å la seg se, og til å tåle å se den andre.

For å leve sammen som en familie er bygget på tillit fra begge. Slike forhold varer.

Kilder

Boston University – New Research on Drinking and Fertility: https://www.bu.edu/articles/2016/drinking-and-fertility/

Alcohol and fertility – PMC/NIH: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3493844/

Hertility Health – Alcohol and Fertility: https://hertilityhealth.com/blog/affects-of-alcohol-on-fertility

Harvard Health – Alcohol may lower pregnancy odds in fertility treatment: https://www.health.harvard.edu/womens-health/alcohol-may-lower-pregnancy-odds-in-women-undergoing-fertility-treatment-but-caffeine-is-no-problem

Frontiers – Infertility and cortisol: a systematic review: https://www.frontiersin.org/journals/endocrinology/articles/10.3389/fendo.2023.1147306/full

Frontiers – Women's preconception psychological stress and birth outcomes (EARTH study): https://www.frontiersin.org/journals/global-womens-health/articles/10.3389/fgwh.2024.1293255/full

Holistic Fertility Institute – How Stress and Emotions Impact Reproductive Health: https://holisticfertilityinstitute.com/fertilityarticles/how-stress-and-emotions-impact-reproductive-health

Helsedirektoratet – Nye referanseverdier, null alkohol anbefales (VG): https://www.vg.no/nyheter/i/pQaXjG/nye-referanseverdier-i-kostholdet-null-alkohol-anbefales

Helsebiblioteket – Helseskadelig alkoholbruk: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/artikler/pasientinformasjon/helseskadelig-alkoholbruk

NHI.no – Alkohol og helserisiko: https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/alkohol/alkohol-risikosoner

Anbefalt lesning

Anette Heggemsnes og Camilla Keim, Permen om spermen – slik forbedrer du sædkvaliteten (Frøyaklinikken, 2024)